Putin–Trump-toppmøtet: Hva kan man forvente av møtet mellom USA og Russland i Alaska

USAs og Russlands presidenter, Donald Trump og Vladimir Putin, skal møtes på en amerikansk militærbase i Alaska fredag for samtaler om krigen i Ukraina.

Forventningene er høye til det første toppmøtet mellom sittende amerikansk og russisk president på mer enn fire år, men Moskva og Kyiv står fortsatt langt fra hverandre i synet på hvordan konflikten skal avsluttes.

Dette blir Putins første reise til et vestlig land siden invasjonen i februar 2022, samt hans første besøk til USA på ti år.

Hva håper partene å oppnå?

Russland
For Putin, som har vært isolert fra Vesten i flere år etter invasjonen, er toppmøtet en mulighet til å fremme Russlands harde krav for å avslutte konflikten.

I en utkast til fredsplan publisert i juni krevde Russland at Ukraina trekker sine styrker ut av Kherson-, Luhansk-, Zaporizjzja- og Donetsk-regionene, som Moskva hevdet å ha annektert i 2022. Ukraina har avvist dette.

Russland krever også at Ukraina stanser sin militære mobilisering, gir opp NATO-ambisjonene og at vestlige land umiddelbart stopper våpenleveranser – noe kritikere mener tilsvarer kapitulasjon.

I tillegg til territoriale krav ønsker Russland at Ukraina skal sikre “rettighetene og frihetene” til den russisktalende befolkningen og forby det Moskva omtaler som “glorifisering av nazisme”. Det krever også at vestlige sanksjoner blir opphevet.

Ukraina avviser påstandene om nazisme som absurde og hevder at rettighetene til russisktalende allerede er garantert.

Ukraina
President Volodymyr Zelenskyj er ikke planlagt å delta på toppmøtet, men han har sagt at det ikke kan inngås noen fredsavtale uten Ukrainas medvirkning, og kalt møtet en “personlig seier” for Putin.

Ukraina krever en betingelsesløs våpenhvile til lands, til sjøs og i luftrommet som forutsetning for fredssamtaler. Det vil at begge sider løslater alle krigsfanger og returnerer ukrainske barn som landet hevder Russland ulovlig har bortført.

Ukraina hevder at tusenvis av barn er blitt tvangsoverført til russiskkontrollerte områder siden krigen startet, ofte adoptert inn i russiske familier og gitt russisk statsborgerskap. Russland avviser bortføringspåstandene, men innrømmer at mange tusen ukrainske barn befinner seg på russisk territorium.

Ukraina sier enhver avtale må inneholde sikkerhetsgarantier for å hindre et nytt russisk angrep, og at det ikke bør være restriksjoner på hvor mange soldater landet kan ha på eget territorium. Sanksjoner mot Russland kan kun løftes gradvis og må kunne gjeninnføres ved behov.

USA
Trump lovet å avslutte krigen i løpet av “24 timer” etter at han tiltrådte i januar. Men åtte måneder senere, til tross for gjentatte samtaler med Putin og flere besøk til Russland av USAs utsending Steve Witkoff, har han ikke klart å oppnå vesentlige innrømmelser fra Kreml.

Toppmøtet er hans første mulighet til å forhandle frem en avtale ansikt til ansikt.

Trump sa onsdag at Russland vil møte “svært alvorlige konsekvenser” hvis det ikke stanser offensiven. Han hadde tidligere antydet at det kunne bli “litt bytte av landområder” i forhandlingene, men tonet dette ned etter samtaler med europeiske ledere.

Han har uttalt at han ønsker “en våpenhvile veldig, veldig raskt”, men Det hvite hus har dempet forventningene og omtalt møtet som en “lytteøvelse” for den tidligere reality-TV-stjernen.

“If the first one goes okay, we’ll have a quick second one,” sa Trump, og antydet at Zelenskyj kan delta i et senere toppmøte.

Europa
Til tross for at de gir militær støtte til Ukraina og huser millioner av ukrainske flyktninger, er europeiske ledere blitt holdt utenfor fredssamtalene som kan forme regionens fremtidige sikkerhetsarkitektur.

Europeiske representanter var ikke invitert til de tre siste møtene mellom russiske og ukrainske tjenestemenn i Istanbul, heller ikke til Russland–USA-samtalene i Riyadh i februar.

I en felles uttalelse forrige uke advarte lederne i Storbritannia, Frankrike, Italia, Tyskland, Polen, Finland og EU-kommisjonen om at det ikke kan bli noen meningsfull fred uten Ukrainas deltakelse.

“Territoriale spørsmål som gjelder Ukraina kan, og vil, kun forhandles av den ukrainske presidenten,” sa Frankrikes president Emmanuel Macron etter en samtale med Trump onsdag.

Både Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer har signalisert at de er villige til å sende fredsbevarende styrker til Ukraina når kampene er over, en idé Russland har avvist kraftig.

Support Dawat Media Center

If there were ever a time to join us, it is now. Every contribution, however big or small, powers our journalism and sustains our future. Support the Dawat Media Center from as little as $/€10 – it only takes a minute. If you can, please consider supporting us with a regular amount each month. Thank you
DNB Bank AC # 0530 2294668
Account for international payments: NO15 0530 2294 668
Vipps: #557320

  Donate Here