Bør alle ta vitamintilskudd?

Vitamintilskudd blir ofte markedsført som en effektiv måte å kompensere for kostholdsmangler på. Det globale markedet er verdsatt til 32,7 milliarder dollar (24,2 milliarder pund), og over 74 % av amerikanere og to tredeler av briter rapporterer jevnlig bruk. Likevel er forskningen svært omstridt. Noen studier antyder at tilskudd gir liten eller ingen helsemessig nytte, mens andre advarer mot mulig skade. Dette reiser sentrale spørsmål: Hvem drar egentlig nytte av tilskudd? Bør vitaminbruk være universell, målrettet – eller unngås helt?

Hvorfor tar folk vitaminer og mineraler?

Vitaminer og mineraler er essensielle mikronæringsstoffer som kroppen ikke kan produsere selv og derfor må få gjennom maten. Eksempler er vitamin A (viktig for syn og hudhelse), vitamin C (immunsystemet), vitamin K (blodkoagulering), og mineraler som kalsium, magnesium og kalium. Fordi de trengs i små mengder, klassifiseres de som mikronæringsstoffer, i motsetning til makronæringsstoffer som karbohydrater, proteiner og fett.

I prinsippet bør et balansert kosthold – rikt på grønnsaker, frukt, korn, nøtter, meieriprodukter og fisk – dekke behovet. Men kostholdsundersøkelser viser at mange ikke oppnår dette. Ferdigmat og ultraprosesserte produkter fortrenger ofte ferske, næringstette måltider. Som Bess Dawson-Hughes ved Tufts University påpeker: «Gjennomsnittlig amerikaner spiser bare halvparten av frukt og grønnsaker som anbefales. Hvis du er i den kategorien, mangler du sannsynligvis noen viktige næringsstoffer.»

For og imot multivitaminer

Kan multivitaminer fylle dette gapet? Svaret er sammensatt. På 1970-tallet økte entusiasmen for tilskudd, blant annet på grunn av nobelprisvinner Linus Paulings påstand om at store doser vitamin C kunne forhindre forkjølelse, hjerte- og karsykdommer og til og med kreft. Disse påstandene er senere tilbakevist, men «megadosering» lever videre, særlig i en influencer-drevet supplementkultur preget av begrenset regulering, uverifiserte produkter og mangel på randomiserte kliniske studier (RCT-er).

Overdreven bruk kan være skadelig. Høye nivåer av vitamin D er knyttet til nyreskader, kramper og i verste fall død. For mye vitamin A kan gi tåkesyn, svimmelhet og i ekstreme tilfeller koma. Store doser vitamin E er koblet til økt risiko for hemorragisk slag fordi det virker blodfortynnende. Dessuten kan oversupplementering forstyrre opptaket av andre næringsstoffer, slik som beta-karoten som hemmer opptak av lutein.

Hva viser kliniske studier?

Tidlige studier av antioksidantvitaminer (beta-karoten, C og E) viste ingen forebyggende effekt mot kreft eller hjerte- og karsykdommer. Noen viste til og med skade – for eksempel at beta-karoten økte risikoen for lungekreft hos røykere.

Vitamin D utgjør et viktig unntak. Selv om det teknisk sett er et hormon som dannes i huden gjennom sollys, er det avgjørende for benhelse og kan ha bredere effekter. I nordlige breddegrader med lite vintersol anbefales tilskudd. Resultater fra JoAnn Mansons VITAL-studie, med over 25 000 amerikanske deltakere, viste at vitamin D ikke reduserte den generelle forekomsten av kreft, men var knyttet til 17 % lavere kreftdødelighet – enda større reduksjoner blant langtidbrukere. Det viste også lovende resultater i å redusere autoimmune sykdommer.

Likevel er dokumentasjonen på benhelse blandet. Noen studier, som VITAL og D-Health, fant ingen reduksjon i brudd, sannsynligvis fordi mange deltakere allerede hadde tilstrekkelig vitamin D.

Hvem kan ha nytte?

Forskningen antyder at visse grupper kan ha fordel av tilskudd:

• Eldre voksne: Daglige multivitaminer kan redusere risiko for kreft og kognitiv svikt (bl.a. Physicians’ Health Study II og COSMOS).

• Gravide kvinner: Folsyretilskudd reduserer risikoen for nevralrørsdefekter.

• Personer med restriktive dietter: Vegetarianere, veganere eller de som spiser lite fisk kan trenge vitamin B12 eller omega-3.

• Personer med medisinske tilstander: For eksempel Crohns sykdom eller medisiner som metformin som hemmer opptak av næringsstoffer.

• Eldre på institusjon: Kombinasjon av vitamin D og kalsium kan redusere hoftebrudd med opptil 40 %.

Konklusjon

De fleste eksperter, inkludert Manson og Dawson-Hughes, understreker at for folk flest er tilskudd unødvendig dersom et balansert kosthold er mulig. Hele matvarer gir ikke bare mer biotilgjengelige vitaminer, men også fiber og andre nyttige stoffer som mangler i piller. Viktigst: «mer er ikke bedre» – å overskride anbefalte daglige doser gir ingen fordel og kan være skadelig.

For bestemte grupper – eldre, gravide, personer med restriktive dietter eller de med opptaksproblemer – kan et nøye valgt multivitamin eller spesifikt tilskudd fungere som en form for «ernæringsforsikring». Som Manson oppsummerer: «Multivitaminer er svært trygge, så hvis noen er usikre på om de får et tilstrekkelig sunt og balansert kosthold, kan et multivitamin være en rimelig sikkerhet.»

📌 Vi har ingen offisiell økonomisk støtte – vår eneste styrke er deg.

✊ Hvis det noen gang har vært tid for å bli med, er det nå.

Støtt oss fra kun kr 100 / €10 / $10 – det tar bare ett minutt.
Vurder gjerne å gi et fast månedlig bidrag hvis du kan.

📩 dawatmedia@gmail.com
🌐 Nettside: www.dawatmedia24.com

Bank konto# 0530 2294668

 Donate

Doner til Dawat Medie Center