Mikroplast og menneskers helse

Plastproduksjonen i verden øker og nedbrytingen til mikroplast innebærer en trussel mot menneskers helse.

 En artikkel i JAMA gir et tidsbilde over omfanget av plastproduksjonen og konsekvensene av plastforurensningen¹.

Plastproduksjonen i verden fortsetter å øke. I år 2000 ble det produsert 234 millioner tonn plast, i 2020 var produksjonen 435 millioner tonn og innen 2040 er det forventet å øke med ytterligere 70 prosent².

Plast mindre enn 5 mm kalles mikroplast, som først og fremst kommer inn i kroppen gjennom innånding eller svelging etter at plastforsøpling i miljøet brytes ned til mindre plastbiter. Inhalerte partikler som har en diameter på 2,5 μm eller mindre, kan komme inn i alveolene i lungene og blodbanen og akkumuleres i vev³. Mange matvarer, drikkevarer og drikkevannskilder inneholder mikroplast, som kan komme inn i kroppen ved inntak. Også klesvarer, kosmetikk og andre personlige produkter inneholder mikroplast og øker eksponeringen⁴.

Mikroplasts unike overflateareal, definert av grove former og heterogent materiale, gjør dem i stand til å fungere som et vehikkel for ulike forurensninger. Mikroplasten drar med seg andre skadelige stoffer inn i menneskekroppen. Ulike studier viser at eksponering av mikroplast øker oksidativt stress, produksjon av reaktive oksygenarter, skade på cellemembraner, immunrespons og DNA-skade⁵.

Dagens metoder for å påvise mikroplast i menneskekroppen er utilfredsstillende. Mikroskopi, spektroskopi og termale analyser brukes, men det behøves mer robuste og standardiserte metoder for å påvise og kvantifisere mengden mikroplast i organer.

Studier har rapportert tilstedeværelsen av mikroplast i mange menneskelige vev og organer, inkludert lunger, hjerne, blod, lever, nyrer, hjerte og sirkulasjonssystem, milt, tykktarm, testikler, follikkelvæske i eggstokkene og morkaken, så vel som i human morsmelk og spedbarns første avføring⁶. Langtidsstuder viser at konsentrasjonen av mikroplast i biologisk vev har økt de seneste tiårene⁷.

Observasjonsstudier har vist at det er en sammenheng mellom mikroplast og skadelige helseeffekter, selv om dette ikke er et bevis på en årsakssammenheng. Et eksempel: I en studie av pasienter med asymptomatiske innsnevringer i arteria carotis, ble mikroplast funnet i arterieplakkene hos 58 prosent (n = 257). Pasienter med mikroplast i plakkene hadde 4,5 ganger så høy risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og død som de uten mikroplast etter 34 måneders observasjonstid⁸. En annen studie fant postmortem at pasienter med demens hadde høyere nivåer av mikroplast enn individer uten demens⁷.

Det er mange lokale og nasjonale tiltak for å begrense plastforurensningen, men omfattende internasjonale tiltak eksisterer i liten grad, ifølge JAMA-artikkelen. Det forhandles om en FN-ledet plastavtale⁹, men en endelig avtale foreligger enda ikke.

Oppsummert skriver forfatterne at mikroplast påvises i menneskelig vev i økende grad og er assosiert med kjente og potensielle skadelige helseeffekter, noe som vekker bekymring over de høye nivåene av plastforurensninger i luft, vann og jord. Internasjonalt samarbeid for å begrense plastforurensning og finne miljøsikre plastalternativer er nødvendig.

Source: https://nhi.no/

 

Referanser:

1. Mahalingiah S, Nadeau KC, Christiani DC. Microplastics and Human Health. JAMA. Published online October 15, 2025. doi:10.1001/jama.2025.14718 DOI
2. Plastics. Page visited 16 October 2025. www.oecd.org
3. Xing YF, Xu YH, Shi MH, Lian YX. The impact of PM2.5 on the human respiratory system. J Thorac Dis. 2016;8(1):E69-E74. doi:10.3978/j.issn.2072-1439.2016.01.19 DOI
4. Kukkola A, Chetwynd AJ, Krause S, Lynch I. Beyond microbeads: Examining the role of cosmetics in microplastic pollution and spotlighting unanswered questions. J Hazard Mater. 2024;476:135053. doi:10.1016/j.jhazmat.2024.135053 DOI
5. Moorthy S, Kesavan S, Bhaskaran S, et al. Evidence, mechanisms, and clinical implications of microplastics and nanoplastics as emerging cardiovascular risk factors: a narrative review. Cureus. 2025;17(6):e85696. doi:10.7759/cureus.85696 DOI
6. Roslan NS, Lee YY, Ibrahim YS, et al. Detection of microplastics in human tissues and organs: A scoping review. J Glob Health. 2024;14:04179. Published 2024 Aug 23. doi:10.7189/jogh.14.04179 DOI
7. Nihart AJ, Garcia MA, El Hayek E, et al. Bioaccumulation of microplastics in decedent human brains. Nat Med. 2025;31(4):1114-1119. doi:10.1038/s41591-024-03453-1 DOI
8. Marfella R, Prattichizzo F, Sardu C, et al. Microplastics and nanoplastics in atheromas and cardiovascular events. N Engl J Med. 2024;390(10):900-910. doi:10.1056/NEJMoa2309822 DOI
9. Global Plastic Laws. UN Plastics Treaty. A Mandate for a UN Plastics Treaty. Page visited 16 October 2025. globalplasticlaws.org