Plastproduksjonen i verden øker og nedbrytingen til mikroplast innebærer en trussel mot menneskers helse.
En artikkel i JAMA gir et tidsbilde over omfanget av plastproduksjonen og konsekvensene av plastforurensningen1.
Plastproduksjonen i verden fortsetter å øke. I år 2000 ble det produsert 234 millioner tonn plast, i 2020 var produksjonen 435 millioner tonn og innen 2040 er det forventet å øke med ytterligere 70 prosent2.
Plast mindre enn 5 mm kalles mikroplast, som først og fremst kommer inn i kroppen gjennom innånding eller svelging etter at plastforsøpling i miljøet brytes ned til mindre plastbiter. Inhalerte partikler som har en diameter på 2,5 μm eller mindre, kan komme inn i alveolene i lungene og blodbanen og akkumuleres i vev3. Mange matvarer, drikkevarer og drikkevannskilder inneholder mikroplast, som kan komme inn i kroppen ved inntak. Også klesvarer, kosmetikk og andre personlige produkter inneholder mikroplast og øker eksponeringen4.
Mikroplasts unike overflateareal, definert av grove former og heterogent materiale, gjør dem i stand til å fungere som et vehikkel for ulike forurensninger. Mikroplasten drar med seg andre skadelige stoffer inn i menneskekroppen. Ulike studier viser at eksponering av mikroplast øker oksidativt stress, produksjon av reaktive oksygenarter, skade på cellemembraner, immunrespons og DNA-skade5.
Dagens metoder for å påvise mikroplast i menneskekroppen er utilfredsstillende. Mikroskopi, spektroskopi og termale analyser brukes, men det behøves mer robuste og standardiserte metoder for å påvise og kvantifisere mengden mikroplast i organer.
Studier har rapportert tilstedeværelsen av mikroplast i mange menneskelige vev og organer, inkludert lunger, hjerne, blod, lever, nyrer, hjerte og sirkulasjonssystem, milt, tykktarm, testikler, follikkelvæske i eggstokkene og morkaken, så vel som i human morsmelk og spedbarns første avføring6. Langtidsstuder viser at konsentrasjonen av mikroplast i biologisk vev har økt de seneste tiårene7.
Observasjonsstudier har vist at det er en sammenheng mellom mikroplast og skadelige helseeffekter, selv om dette ikke er et bevis på en årsakssammenheng. Et eksempel: I en studie av pasienter med asymptomatiske innsnevringer i arteria carotis, ble mikroplast funnet i arterieplakkene hos 58 prosent (n = 257). Pasienter med mikroplast i plakkene hadde 4,5 ganger så høy risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og død som de uten mikroplast etter 34 måneders observasjonstid8. En annen studie fant postmortem at pasienter med demens hadde høyere nivåer av mikroplast enn individer uten demens7.
Det er mange lokale og nasjonale tiltak for å begrense plastforurensningen, men omfattende internasjonale tiltak eksisterer i liten grad, ifølge JAMA-artikkelen. Det forhandles om en FN-ledet plastavtale9, men en endelig avtale foreligger enda ikke.
Oppsummert skriver forfatterne at mikroplast påvises i menneskelig vev i økende grad og er assosiert med kjente og potensielle skadelige helseeffekter, noe som vekker bekymring over de høye nivåene av plastforurensninger i luft, vann og jord. Internasjonalt samarbeid for å begrense plastforurensning og finne miljøsikre plastalternativer er nødvendig.
Source: https://nhi.no/
Referanser:
Diplomatic Row Erupts as South Korean President Accuses Israel of ‘Inhumane Acts,’ Israel Retorts with…
The two-week ceasefire has resulted in a partial freeze of the Israeli-American war on Iran…
Pakistan has suddenly attempted to position itself as the diplomatic center of the latest crisis…
ISLAMABAD – High-stakes negotiations between Iran and the United States are set to begin in Pakistan’s…
KABUL/GENEVA – Nearly 100 people have been killed and more than 180 injured in recent floods…
HERAT, Afghanistan – At least 37 civilians, including women and children, were killed and several others…