Den afghanske migrantkrisen: Et geopolitisk gjørmehull og generasjoner av lidelse
I over fem tiår har afghanske migranters skjebne vært et sentralt tema i internasjonal politikk, jevnlig brukt som en brikke i globale maktspill. Det afghanske folket har uforholdsmessig båret byrden av disse geopolitiske konfliktene.
Afghanistans moderne historie er preget av en rekke intervensjoner og konflikter – fra den sovjetiske invasjonen, til borgerkriger og vestlige inngrep. Hver hendelse har utløst bølger av flukt og fordrivelse. Den vedvarende politiske og sikkerhetsmessige ustabiliteten i Afghanistan opprettholder migrasjonskrisen, hvor flyktningspørsmålet ofte blir utnyttet i regionale og internasjonale konflikter. En helhetlig løsning som adresserer de underliggende årsakene, er fortsatt fraværende.
Nabolandene, spesielt Pakistan og Iran, har brukt sin rolle som vertsland for millioner av afghanske flyktninger som et politisk og økonomisk verktøy. Dette har vært tydelig i deres samhandlinger med internasjonale institusjoner og ulike afghanske regimer, samt i komplekse geopolitiske manøvrer.
Etter hvert som politiske landskap endres og regionale og internasjonale allianser utvikler seg, fortsetter det afghanske folket å betale den høyeste prisen. Afghanske flyktninger utsettes for vedvarende lidelser, preget av fattigdom, marginalisering og en gjennomgripende følelse av håpløshet. En klar vei mot en trygg og stabil fremtid for dem og kommende generasjoner mangler.
Utkasting av afghanere fra Iran: Politiske dimensjoner og regionale utfordringer
Irans nylige tvangsutsendelse av et betydelig antall afghanske migranter har reist alvorlige spørsmål om tidspunktet, motivasjonen og de regionale og internasjonale reaksjonene. Disse handlingene er ikke nye i forholdet mellom Iran og Afghanistan, men representerer nok et kapittel i den lange historien med utfordringer afghanere har møtt i Iran – fra den sovjetiske okkupasjonen til nyere regionale konflikter.
Mellom 25. juni og 6. juli 2025 skal Iran ha deportert omtrent 300 afghanske migranter, med en plutselig økning til over 35 000 mennesker daglig. Denne kampanjen sammenfalt med økt sikkerhetsspennning etter “Iran-Israel-krigen” i juni, spionasjepåstander mot afghanere, og en forverret økonomisk krise som førte til at myndighetene la skylden for sosiale problemer på flyktninger.
Betydningen av tidspunktet og de underliggende årsakene
Tidspunktet for Irans tvangsdeportasjoner av afghanske migranter har både interne og eksterne implikasjoner som strekker seg langt utover de offisielle forklaringene fra iranske myndigheter, særlig de gjentatte anklagene om spionasje og trusler mot nasjonal sikkerhet. Disse begrunnelsene virker svake, særlig med tanke på Irans historiske samarbeid med enkelte afghanske grupper – inkludert elementer i Taliban.
Internt synes Teheran å forsøke å avlede oppmerksomheten fra økonomiske og sosiale utfordringer som er forsterket av internasjonale sanksjoner og kroniske finansielle problemer. Dette står imidlertid i kontrast til realiteten: mange iranske sektorer er avhengige av billig afghansk arbeidskraft. I tillegg gir overføringer fra afghanske arbeidere i vestlige og arabiske land en jevn flyt av utenlandsk valuta til Iran – noe som ofte er en økonomisk fordel.
Når det gjelder sikkerhet, virker Irans begrunnelse om at deportasjonene skal styrke grensene og forhindre trusler lite overbevisende. Iran har selv vært involvert i destabilisering i regionen, blant annet gjennom støtte til væpnede grupper i Irak, Syria, Jemen og Afghanistan. Påstandene om “etterretningslekkasjer” via afghanske migranter mangler troverdig dokumentasjon – spesielt med tanke på at Revolusjonsgarden og Quds-styrken tidligere rekrutterte afghanske soldater til Fatimiyoun-brigaden i Syria.
Iran bruker flyktningspørsmålet som et regionalt pressmiddel – særlig i møte med økt spenning med Vesten og kampen om innflytelse i Afghanistan etter USAs tilbaketrekning. Gjennom disse handlingene forsøker Iran å legge press på Taliban og skaffe seg forhandlingsmakt internasjonalt for økonomisk og politisk støtte, og dermed gjøre flyktningspørsmålet til en strategisk brikke i sin utenrikspolitikk.
En lang historie med urettferdighet: Humanitær utnyttelse for politiske formål
Forholdet mellom Iran og afghanske migranter er ikke nytt, men snarere et komplekst og ofte spent forhold som har vart i over fem tiår. Siden den sovjetiske invasjonen på slutten av 1970-tallet har afghanere i Iran ofte blitt nektet grunnleggende rettigheter. Iransk politikk har vært preget av pragmatisme – fra støtte til Sovjet til samarbeid med Vesten for å styrte Talibans første regime i 2001 – noe som viser at strategiske interesser ofte har veid tyngre enn humanitære hensyn.
Denne pragmatismen har kommet tydelig frem i hvordan Iran har utnyttet afghanske migranter, særlig shia-muslimer fra Hazara-minoriteten, i regionale konflikter. Tusenvis av unge afghanere har blitt tvangsrekruttert eller lokket med penger til å kjempe i iransk-støttede militser i Syria og Irak, angivelig for å forsvare hellige shia-steder. Dette representerer grov utnyttelse og er et alvorlig mørkt kapittel i Irans historie – disse individene ble sendt i krig uten egeninteresse, kun for å fremme andres politiske mål.
Reaksjoner og mulige løsninger
Tvangsutvisningene har utløst sterke reaksjoner, både internasjonalt og regionalt. Menneskerettighetsorganisasjoner har uttrykt dyp bekymring for de alvorlige bruddene på menneskerettigheter som afghanere risikerer å møte ved retur – særlig gitt den ustabile sikkerhets- og humanitære situasjonen i Afghanistan. Organisasjonene har bedt verdenssamfunnet om å legge press på Iran for å stanse slike handlinger og gi beskyttelse til flyktninger.
Afghansk migrasjon er ikke bare et humanitært anliggende – det er også et politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig problem. For å løse denne komplekse krisen kreves en helhetlig innsats fra det internasjonale samfunnet, med fokus på de underliggende årsakene og garanti for migranters rettigheter og sikkerhet.
Vi har ingen offisiell økonomisk støtte – vår eneste styrke er deg.
✊ Hvis det noen gang har vært tid for å bli med, er det nå.
Støtt oss fra kun kr 100 / €10 / $10 – det tar bare ett minutt.
Vurder gjerne å gi et fast månedlig bidrag hvis du kan.
📩 dawatmedia@gmail.com
🌐 Nettside: www.dawatmedia24.com
Support Dawat Media Center
If there were ever a time to join us, it is now. Every contribution, however big or small, powers our journalism and sustains our future. Support the Dawat Media Center from as little as $/€10 – it only takes a minute. If you can, please consider supporting us with a regular amount each month. Thank you
DNB Bank AC # 0530 2294668
Account for international payments: NO15 0530 2294 668
Vipps: #557320
Comments are closed.