To ganger fordrevet: Den menneskelige kostnaden ved Pakistans tvungne retur av afghanske flyktninger

På Torkham-grensen, hvor Pakistans Khyber Pakhtunkhwa møter Afghanistans Nangarhar-provins, har den vanlige summingen av handel og reise blitt erstattet av stille fortvilelse. Trette og engstelige, vender titusener av afghanske familier tilbake til et hjemland mange flyktet fra for flere tiår siden – eller aldri har sett. Dette er ikke en reise fylt med håp, men tvang.

Tusenvis av afghanere i Pakistan, inkludert mange som søkte tilflukt etter Talibans inntog i Kabul i august 2021, står nå overfor en usikker fremtid under regjeringens gjenopplivede plan for tvungen retur av ulovlige utlendinger. Politikken, som ble gjeninnført sent i 2023, har ført til en omfattende aksjon mot udokumenterte afghanske flyktninger. Bare i april krysset over 144 000 afghanere tilbake til Afghanistan – nesten 30 000 av dem ble deportert. Statsminister Shehbaz Sharifs direktiv har utvidet håndhevelsen til store byer som Islamabad og Rawalpindi, hvor politiaksjoner har ført til at afghanske familier er blitt pågrepet og sendt til deportasjonssentre, ofte uten juridiske muligheter.

Pakistans menneskerettighetskommisjon (HRCP) fordømmer disse tiltakene som tvungen retur i strid med internasjonal lov. De mest sårbare – kvinner, barn, eldre, funksjonshemmede og personer som er i fare på grunn av sitt yrke – rammes hardest. Tidligere senator Farhatullah Babar understreker at mangelen på nasjonal flyktningelovgivning i Pakistan ikke fritar landet for forpliktelser under tripartittavtalen med Afghanistan og UNHCR.

Jentene som er født og oppvokst i Pakistan møter en spesielt tøff virkelighet. Mange har aldri vært i Afghanistan, men sendes nå til et land hvor Taliban håndhever verdens eneste forbud mot utdanning for jenter. Safiya Aftab, administrerende direktør i Verso Consulting, omtaler politikken som «hjerteløs», særlig overfor jenter. Elsa Imdad Hussain ved Centre for Research and Security Studies har oppfordret Pakistan til å vedta en human og kjønnsfokusert flyktningelov – en appell som ennå ikke er besvart.

Returistene kommer til et land som allerede er overveldet av økonomisk kollaps, klimakatastrofer og humanitære kriser. Taliban-myndighetene, som tilbyr begrenset støtte, står under hardt press. Teltleirer som Moye Mubarak i Nangarhar huser nå familier som Mohammad sin, en tidligere idrettstrener i Pakistan som nå sliter med å mette sine barn.

Deportasjonene øker også spenningen mellom Islamabad og Kabul. Afghanske myndigheter anklager Pakistan for å bruke flyktningene som politisk pressmiddel, mens Talibans fungerende statsminister Mullah Muhammad Hassan Akhund har oppfordret til å avslutte det han kaller en «grusom holdning». Til tross for Kabuls forsikringer om at afghansk territorium ikke skal brukes mot Pakistan, vedvarer mistilliten.

Økonomisk truer aksjonen allerede skjøre regionale markeder. Afghanske flyktninger har lenge opprettholdt uformelle arbeidsmarkeder i Balochistan og Khyber Pakhtunkhwa. PTIs advokat Muhammad Ali Saif advarer om at det å rette seg mot lovlige afghanske innbyggere kan «fremme hat, misforståelser og mistillit».

Per tidlig 2025 har rundt 1,3 millioner afghanere såkalte Proof of Registration (PoR)-kort, og 700 000 har Afghan Citizen Cards (ACC). Disse skulle gi begrensede rettigheter, inkludert tilgang til helsetjenester og arbeid. Likevel viser rapporter at PoR-kortholdere – til tross for offisiell tillatelse til å bli til juni – blir arrestert og fengslet. ACC-innehavere, sammen med udokumenterte afghanere, er nå hovedmål for utkastelse fra byområder.

Korrupsjon og byråkratiske hindringer har forverret krisen. Selv om den offisielle fornyelsesavgiften for visum er 20 dollar, tvinges mange afghanere til å betale mellom 15 000 og 20 000 rupier (54–72 dollar) til visumagenter for å få raskere behandling. Fra januar har visum som tidligere var gyldige i seks måneder, blitt redusert til én måned. UNHCR og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har advart om at registrerte afghanske flyktninger systematisk blir flyttet ut av Islamabad og Rawalpindi.

Regjeringens grense på 50 000 rupier i kontanter ved grensepassering etterlater mange familier uten midler til å gjenoppbygge livene sine. Små afghansk-eide bedrifter i Pakistan har måttet stenge, og enkelte flyktninger har blitt utnyttet av pakistanere som utgir seg for å være eiendomsmeglere.

UNHCR har oppfordret Pakistan til å stanse tvangsreturene – særlig av PoR-kortholdere – og påpeker at politikken bryter med prinsippet om ikke-refoulement, en grunnpilar i internasjonal flyktningbeskyttelse. Den 5. august uttrykte UNHCR-talsmann Babar Baloch stor bekymring for kvinner og jenter som må leve under Taliban-regimet, og bemerket at over 2,1 millioner afghanere har returnert eller blitt tvangsreturnert fra naboland i år, inkludert 352 000 fra Pakistan. Han advarte om store risikoer: jenter uten utdanning, yrkesaktive utsatt for forfølgelse, og familier fratatt levebrød.

Tidligere ambassadør Seema Ilahi Baloch har erkjent at Pakistans flyktningpolitikk ofte har vært i konflikt med nasjonale interesser, men mener at massedeportasjon ikke er en bærekraftig løsning. Til tross for gjentatte internasjonale anmodninger, har myndighetene utvidet aksjonen til å inkludere ACC-innehavere – mange som aldri har kjent annet hjem enn Pakistan – og tvinger dem til en andre fordrivelse, denne gangen til et land preget av undertrykkelse, fattigdom og usikkerhet.

📌 Vi har ingen offisiell økonomisk støtte – vår eneste styrke er deg.

✊ Hvis det noen gang har vært tid for å bli med, er det nå.

Støtt oss fra kun kr 100 / €10 / $10 – det tar bare ett minutt.
Vurder gjerne å gi et fast månedlig bidrag hvis du kan.

📩 dawatmedia@gmail.com
🌐 Nettside: www.dawatmedia24.com

Bank konto# 0530 2294668

 Donate

Doner til Dawat Medie Center