Vil humaniora overleve i kunstig intelligens’ tidsalder?

196

Forfatteren mener det ikke lenger er bærekraftig å fornekte virkeligheten av kunstig intelligens og tviholde på utdaterte undervisningsmetoder.

Graham Burnett, vitenskapshistoriker og professor ved Princeton University, har skrevet en artikkel for The New Yorker der han diskuterer om humaniora kan overleve – eller til og med blomstre – i en tid preget av kunstig intelligens. Han spekulerer i at menneskeligheten til slutt vil seire over maskinene.

Burnett peker på en «merkelig hengende tilstand» i akademia – en fornektelse av AI-virkeligheten kombinert med en sta fastholdelse på tradisjonelle undervisningsformer – og argumenterer for at denne tilnærmingen ikke lenger holder. Han observerer at studentene hans, når de engasjerer seg med denne teknologien, ofte føler en slags frihet, en lettelse fra sosiale forventninger, og til og med en renhet i oppmerksomheten som de ikke har opplevd i menneskelige relasjoner.

Burnett innrømmer ærlig at mange akademiske verk som tidligere tok år å produsere – som fagbøker – nå kan genereres raskere og mer effektivt med kunstig intelligens. Likevel ser han ikke dette som en grunn til fortvilelse, men som en mulighet til å vende tilbake til kjerneverdiene i humaniora.

Etter hans syn ligger svarene på spørsmål som «Hvordan bør vi leve?», «Hvordan bør vi dø?», og «Hva er verdt å bevare?» ikke bare i kunnskap, men i selve væren. Maskiner kan kanskje produsere svar, men de kan ikke leve spørsmålene.

Burnett fremfører et lidenskapelig forsvar for det å være menneske, og minner oss på at selv om kunstig intelligens kan bevare menneskehetens kulturelle arkiver og simulere samtaler, forblir det å leve, føle, velge og ta ansvar for andre noe utelukkende menneskelig.

Han understreker viktigheten av nåtidens nærvær – å leve i øyeblikket med bevissthet om seg selv og verden – som noe maskiner aldri kan imitere eller ta eierskap over. De er kun sekundære refleksjoner av det vi er, mens mennesket, med all sin uro og ufullkommenhet, forblir den eneste virkelige skaperen av mening og erfaring.

Burnett ser derfor ikke AI som en trussel mot humaniora, men som et speil – en anledning til å tenke nytt om hva det betyr å være menneske. Det gir oss en mulighet til å vende tilbake til spørsmålenes ekthet, til eksistensiell refleksjon, og til undervisning som en ikke-tvungen omorganisering av lengsel og begjær.

Slik sett, konkluderer han, kan dette øyeblikket – til tross for frykten – være den beste tiden for en gjenoppfinnelse av humaniora.

 Vi har ingen offisiell økonomisk støtte – vår eneste styrke er deg.

 Hvis det noen gang har vært tid for å bli med, er det nå.

Støtt oss fra kun kr 100 / €10 / $10 – det tar bare ett minutt.
Vurder gjerne å gi et fast månedlig bidrag hvis du kan.

📩 dawatmedia@gmail.com
🌐 Nettside: www.dawatmedia24.com

 Donate

Doner til Dawat Medie Center

Support Dawat Media Center

If there were ever a time to join us, it is now. Every contribution, however big or small, powers our journalism and sustains our future. Support the Dawat Media Center from as little as $/€10 – it only takes a minute. If you can, please consider supporting us with a regular amount each month. Thank you
DNB Bank AC # 0530 2294668
Account for international payments: NO15 0530 2294 668
Vipps: #557320

Comments are closed.