Globale forhandlinger om plasttraktat gjenopptas i Genève: Er dette verdens siste sjanse til å handle?

Miljøforkjempere mener industrilobbyister må utestenges for å sikre et meningsfullt resultat.

Tirsdag 5. august ble forhandlingene om en global plasttraktat gjenopptatt i Genève, hvor forhandlere forsøker å bryte dødpunktet som hindret en avtale i fjor.

I løpet av de neste to ukene må nasjonale delegasjoner oppnå enstemmighet om flere kritiske spørsmål for å etablere en rettslig bindende internasjonal avtale om plastforurensning.

Dette markerer andre del av det femte møtet i FNs mellomstatlige forhandlingskomité (INC-5.2), etter at forhandlingene kollapset i Busan, Sør-Korea, i desember 2023.

Ettersom den globale bevisstheten rundt plastkrisen – og dens ødeleggende konsekvenser for miljø og helse – øker, vokser også presset for å få på plass en traktat som står i stil med omfanget av utfordringen.

På FNs havkonferanse forrige måned signerte ministre og representanter fra over 95 land en erklæring kalt “Nice Wake-Up Call”, som skisserer hva som må til for å oppnå et reelt gjennomslag. De understreker særlig behovet for en livsløpsbasert tilnærming, med obligatoriske begrensninger på plastproduksjon og utfasing av giftige kjemikalier.

Tidligere denne uken oppfordret også over 60 ledende forskere fra hele verden regjeringer til å vedta ambisiøse og håndhevbare tiltak i Genève.

“Dette er ikke bare en appell – dette er forskersamfunnet som vitner om virkeligheten,”
— Professor Steve Fletcher, direktør for Revolution Plastics Institute og sjefredaktør for Cambridge Prisms: Plastics.

“Vi har sett bevisene hope seg opp i flere tiår. Denne traktaten er en test på om verden er villig til å regulere plast på en måte som gjenspeiler krisens alvor og omfang.”

Samtidig advarer en fersk rapport fra Greenpeace om at forhandlingene møter sterk motstand fra industrilobbyister og land med lav ambisjon.

Hva mener forskere må til for å løse plastkrisen?

Ekspertene understreker at INC-5.2 kan være verdens beste – og kanskje siste – sjanse til å få på plass en bindende avtale som takler plastforurensning gjennom hele livssyklusen.

Flere store oljenasjoner ønsker at traktaten kun skal fokusere på plastavfall, og unngå å regulere produksjon. Men forskerne mener dette ikke holder mål. De krever tak på plastproduksjon, reduksjoner, og helsevern.

Nano- og mikroplast er påvist i alle deler av menneskekroppen – fra hjernen til morsmelk.

“Det finnes klare og økende bevis for at plast utgjør alvorlige helserisikoer. Likevel er helsebeskyttelse fortsatt et usikkert punkt i traktaten,”
— Dr. Cressida Bowyer, nestleder ved Revolution Plastics Institute, University of Portsmouth.

Hun mener traktaten må adressere helsekonsekvensene direkte i sine hovedforpliktelser.

Noen forskere mener også at handelspolitikk må inkluderes. Ifølge Center for International Environmental Law (CIEL) stammer nesten 99 % av plast fra fossile brensler – og produksjonen er avhengig av global handel.

“For å være effektiv, må traktaten reflektere plastøkonomiens faktiske arkitektur, hvor handel er bindeleddet,”
— Professor Maria Ivanova, Northeastern University, USA.

“Handel må tenkes på nytt som et verktøy for omstilling. Hvis handel er en del av problemet, må det også være en del av løsningen.”

Ifølge Ivanova må grønnvasking og bedriftslobbyisme utestenges fra forhandlingene for at traktaten skal bli både miljøambisiøs og strukturelt robust.

Blokkerer plastindustrien fremgang?

CIEL rapporterer at 220 lobbyister fra fossilindustrien deltok på forhandlingsrunden i Busan i desember – det gjorde dem til den største delegasjonen på stedet, større enn både EU og dens medlemsland til sammen. De var tre ganger flere enn representantene fra forskernes koalisjon for en effektiv plasttraktat.

En fersk rapport fra Greenpeace UK viser hvordan store petrokjemiske selskaper har systematisk forsøkt å svekke traktaten, samtidig som de tjener enorme summer på økt plastproduksjon.

Siden prosessen startet i november 2022, har selskaper som Dow, ExxonMobil, BASF, Chevron Phillips, Shell, SABIC og INEOS sendt til sammen 70 lobbyister til forhandlingene.

Greenpeace hevder disse lobbyistene har forsøkt å svekke traktatens ambisjonsnivå og dreie oppmerksomheten mot “falske løsninger” som kjemisk resirkulering.

Samtidig har disse selskapene økt produksjonen dramatisk. Ifølge Greenpeace har syv selskaper produsert nok plast siden forhandlingene startet til å fylle 6,3 millioner søppelbiler – tilsvarende fem og en halv lastebil hvert minutt.

“Vår forskning viser at de som har mest å tape på reell regulering, er de som jobber hardest for å hindre den,”
— Anna Diski, rapportforfatter og kampanjeleder for plast i Greenpeace UK.

“Vi kan ikke la de som tjener på plastforurensning skrive reglene. Da ender vi med en tannløs traktat.”

“Det er på høy tid å utestenge lobbyister fra forhandlingene, og at FNs medlemsland står fast og støtter en sterk traktat.”

“Det finnes en tydelig vitenskapelig enighet,” avslutter Professor Fletcher.
“Spørsmålet er bare om regjeringene vil reagere.
Denne traktaten kan bli avgjørende – men bare hvis vi unngår frivillige løfter og teknologiske snarveier.
Dette er verdens siste sjanse til å handle med mot.”

📌 Vi har ingen offisiell økonomisk støtte – vår eneste styrke er deg.

✊ Hvis det noen gang har vært tid for å bli med, er det nå.

Støtt oss fra kun kr 100 / €10 / $10 – det tar bare ett minutt.
Vurder gjerne å gi et fast månedlig bidrag hvis du kan.

📩 dawatmedia@gmail.com
🌐 Nettside: www.dawatmedia24.com

 Donate

Doner til Dawat Medie Center