Karzai fordømmer pakistanske luftangrep i Kunar og Helmand, og krever slutt på konfrontasjonspolitikk

Tidligere afghansk president Hamid Karzai har på det sterkeste fordømt nylige pakistanske luftangrep mot boligområder i de afghanske provinsene Kunar i øst og Helmand i sør. Han beskriver angrepene som et brudd på Afghanistans suverenitet og territorielle integritet, og bekrefter at sivile, inkludert kvinner og barn, var blant de rammede.

I en uttalelse som ble offentliggjort torsdag, uttrykte Karzai sin dypeste kondolanse til familiene til de drepte og ønsket de skadde rask bedring. Han uttalte at angrepene på sivile hjem utgjorde et klart brudd på folkeretten og Afghanistans nasjonale suverenitet, og understreket at det afghanske folk vil stå samlet i forsvaret av sitt land mot enhver fremmed aggresjon.

Den tidligere presidenten oppfordret også Pakistans ledere til å revurdere det han beskrev som en konfronterende og fiendtlig politikk overfor Afghanistan, og ba Islamabad om å unngå handlinger som skader afghanske sivile og forsterker ustabiliteten i regionen. Han krevde videre en slutt på fremmingen av ekstremisme og splittelse, og oppfordret Pakistan til å engasjere seg i Afghanistan på grunnlag av godt naboforhold, gjensidig respekt og sivilisert samarbeid.

Motstridende redegjørelser for operasjonen

Fordømmelsen fulgte etter pakistanske luftangrep gjennom natten i provinsene Kunar og Helmand. Afghanske talibanmyndigheter opplyste at angrepene rammet boligområder, drepte ni personer, inkludert kvinner og barn, og skadet elleve andre. De tilføyde at tre hus ble ødelagt i angrepene.

Pakistan ga en markert annerledes redegjørelse for operasjonen. Pakistans informasjonsdepartement opplyste at landets styrker rettet seg mot militant skjulesteder og leirer på to steder, og at foreløpige rapporter indikerte at 22 militanter var drept og våpen og ammunisjon ødelagt. Departementet insisterte på at det ble tatt forholdsregler for å forhindre sivile tap.

Uoverensstemmelsen mellom de to redegjørelsene understreker vanskeligheten med å verifisere påstander i en region der tilgangen for uavhengige observatører er sterkt begrenset, og der begge sider har sterke insentiver til å forme narrativet.

En ny eskalering i anstrengte forbindelser

Angrepene representerer den siste eskaleringen i allerede anstrengte forbindelser mellom Kabul og Islamabad, etter en periode med relativ ro. Pakistan har lenge anklaget de afghanske talibanmyndighetene for å tillate at Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP) opererer fra afghansk territorium og gjennomfører angrep inne i Pakistan. Kabul avviser anklagen, og holder fast ved at militans inne i Pakistan er en intern sak, og at Afghanistan ikke vil tillate at dets territorium brukes mot noe annet land.

De grenseoverskridende spenningene har blitt forsterket de siste månedene, idet Pakistan har gjennomført flere operasjoner inne i afghansk territorium, og afghanske myndigheter gjentatte ganger har protestert mot det de kaller krenkelser av deres luftrom og suverenitet. Diplomatiske engasjementer mellom de to nabolandene har gitt lite fremgang, og tilliten mellom de to hovedstedene forblir lav.

Økende humanitære kostnader

De forente nasjoner har rapportert om mer enn 1 100 sivile tap i Afghanistan som følge av grenseoverskridende vold dette året, noe som understreker de økende humanitære kostnadene ved konflikten. FN-tjenestemenn har gjentatte ganger oppfordret alle parter til å respektere internasjonal humanitærrett og til å treffe alle gjennomførbare forholdsregler for å beskytte sivile mot følgene av fiendtlighetene.

De siste angrepene vil trolig ytterligere komplisere allerede skjøre regionale dynamikker. Analytikere advarer om at fortsatte militære operasjoner og gjengjeldelsesretorikk risikerer å drive de to landene inn i en bredere konfrontasjon på et tidspunkt da Afghanistan allerede sliter med en alvorlig humanitær krise, økonomiske vanskeligheter og de vedvarende virkningene av tiår med krig.

Karzais uttalelse gjenspeiler en bredere stemning blant mange afghanere, som betrakter eksterne militære handlinger på afghansk jord som uakseptable, uavhengig av de oppgitte målene. Hans oppfordring til dialog og godt naboforhold gjenspeiler langvarige appeller fra regionale og internasjonale aktører om deeskalering og en forhandlet tilnærming til sikkerhetsbekymringer.

Hvorvidt Islamabad vil etterkomme slike oppfordringer, er fortsatt usikkert. Foreløpig signaliserer luftangrepene og den skarpe utvekslingen av anklager mellom Kabul og Islamabad at forholdet mellom de to naboene fortsatt er farlig volatilt, med sivile som nok en gang bærer den tyngste byrden.

Our Pashto-Dari Website

  Donate Here