«Wola Mawlawi Sahib»: Afghanistans rop som knuste Pakistans maktillusjon

Da røyken steg opp fra den afghansk-pakistanske grensen denne uken, bar den med seg asken av tiår med hykleri. Pakistan, selve nasjonen som en gang våpnet og huser Taliban for sine egne strategiske formål, fant seg selv ydmyket på slagmarken og, verre, ved forhandlingsbordet.
Det begynte med en uforvarslet aggressiv handling: Pakistanske kampfly bombet områder nær Kabul, og hevdet de sikter mot Tehrik-i-Taliban Pakistan (TTP)-militanter. Den påstanden kollapset raskt da rapporter bekreftet at den antatte TTP-lederen ikke var i Afghanistan i det hele tatt, men i Pakistan selv. Usannheten avslørte ikke bare Islamabads vanlige bedrag, men også deres totale mangel på respekt for afghansk suverenitet.
Etter hvert som videoer av afghanske Taliban-kjempere som forsvarte territoriet sitt med hell flommet sosiale medier, ble ett øyeblikk symbolsk for en ny nasjonal ånd: en kjemper som roper «Wola Mawlawi Sahib!», «Treff dem, Mawlawi Sahib!», mens kuler regnet ned over pakistanske grenseposter. Det ropet gjenklang langt utover slagmarken; det symboliserte en nasjon som ikke lenger er villig til å bli mobbet av naboens arroganse.
Mens vanlige afghanere samlet seg rundt det utfordrende klippet, brøt det ut en helt annen type ildstorm på nettet. Dr. Farhat Taj, (@farhat_taj92047) en pakistansk akademiker som underviser ved Universitetet i Tromsø i Norge, twitret med iskald forakt: «Brenn Kabul og Kandahar slik general Roberts brente dem under de anglo-afghanske krigene.» Uttalelsen var ikke bare grotesk, den avslørte et dypforankret kolonialsinnelag som fortsatt hjemsøker deler av Pakistans elite, som ser på Afghanistan ikke som en suveren nasjon, men som en bakgård som skal straffes når Islamabads usikkerhet blusser opp.
Men historien kan ha tatt et vendepunkt. På forespørsel fra USA, Saudi-Arabia og Qatar har begge sider nå gått med på å innstille fiendtlighetene. Likevel er denne våpenhvilen ikke Pakistans seier – det er Afghanistans diplomatiske triumf. For første gang på tiår dikterer ikke Pakistans generaler vilkår bak lukkede dører i Rawalpindi; de sitter overfor forhandlingsbordet fra Afghanistans Taliban forsvarsminister i Doha.
Dette øyeblikket bærer på dyp symbolikk. Det samme Pakistan som en gang hevdet Taliban var en proxy, står nå overfor dem som en likemann, om ikke en overlegen makt, ved forhandlingsbordet. Illusjonen om pakistansk dominans over afghanske anliggender har gått i oppløsning. Landet som prøvde å manipulere Afghanistans skjebne i sytti år, finner seg nå dratt inn i dialog av globalt press og afghansk motstandskraft.
I en større sammenheng markerer denne episoden et skifte i den regionale balansen for verdighet. Afghanistan, medtatt, men ikke knekt, har vist at suverenitet ikke er noe som kan forhandles om. Pakistan, i mellomtiden, står overfor en oppgjørelse. Deres hensynsløse luftangrep, deres feilplasserte arroganse og deres ideologiske forfall innhenter dem alle.
For lenge har Pakistan spilt både brannstifter og brannmann, ved å skape brannen av ekstremisme og late som de slukker den. Men flammene de tent på den afghanske grensen denne gangen brente opp deres egen troverdighet. Den «strategiske dypet» som pakistanske generaler en gang skrøt av, har blitt en strategisk katastrofe.
Ropet av «Wola Mawlawi Sahib» vil ikke bli husket som en krigsrop, men som en uavhengighetserklæring, fra Pakistans manipulasjon, fra kolonial arroganse, og fra hykleriet som lenge har forgiftet Sør-Asias politikk.

📌 Vi har ingen offisiell økonomisk støtte – vår eneste styrke er deg.

✊ Hvis det noen gang har vært tid for å bli med, er det nå.

Støtt oss fra kun kr 100 / €10 / $10 – det tar bare ett minutt.
Vurder gjerne å gi et fast månedlig bidrag hvis du kan.

📩 dawatmedia@gmail.com
🌐 Nettside: www.dawatmedia24.com

Bank konto# 0530 2294668

 Donate

Doner til Dawat Medie Center