Norge tar farvel med kong Harald V i en begravelse av nasjonal og internasjonal dimensjon

Norge stanser opp i stillhet onsdag 9. september, idet staten og folket tar endelig farvel med kong Harald V gjennom en bisettelse av protokollær tyngde. Seremonien samler kongelige, statsledere og fremtredende embetsmenn fra Europa og øvrige verdensdeler, og markerer avslutningen på et 35 år langt monarki som har preget nasjonens moderne selvforståelse.

Kong Harald døde 28. august, 89 år gammel, og var på tidspunktet for sin bortgang Europas eldste regjerende monark. Han etterlater seg et ettermæle preget av folkelig forankring og en konsekvent pliktetikk. I motsetning til flere europeiske kolleger som i senere år har trådt til side av alders- eller generasjonshensyn, avviste Harald konsekvent enhver tanke om abdikasjon. Han betraktet kongseden som et livsvarig konstitusjonelt bindende løfte, og uttalte ved gjentatte anledninger at vervet var uatskillelig fra hans person og historiske rolle.

Sønnen, daværende kronprins Haakon, har allerede tiltrådt tronen som kong Haakon VIII. I en høytidelig seremoni forrige uke avla den nye monarken sin forpliktelsesed overfor Grunnloven i Stortinget  en rettsakt som både stadfester maktovergangen og anerkjenner faderens konstitusjonelle arv. Den nye kongen står nå overfor oppgaven å videreføre monarkiets legitimitet og folkelige oppslutning, samtidig som han må tre ut av en lang og sterkt preget regjeringstid.

Prosesjon med høytidelighet og nasjonal samling

Onsdag formiddag blir den avdøde monarkens kiste ført ut fra Det kongelige slott i Oslo, gjennom byens historiske gateanlegg i en omfattende prosesjon. Kisten eskorteres av kong Haakon VIII, sentrale medlemmer av det norske kongehuset, representanter for Stortinget, Forsvaret og inviterte utenlandske æresgjester. Kortesjen avsluttes ved Oslo domkirke, hvor selve bisettelsesgudstjenesten finner sted  en seremoni som forener liturgisk tradisjon med nasjonale minnesymboler.

I dagene forut for begravelsen har den norske befolkning vist et usedvanlig sterkt kollektivt engasjement. Kongen har ligget på lit de parade i slottskapellet, og køene av sørgende har strukket seg over flere kvartaler  på det meste i helgen ble ventetiden oppgitt til over sju timer. Til tross for kjølig høstvær har mennesker i alle aldre stått tålmodige, mange med blomster i hånden, andre i taus ettertanke. Frem til mandag kveld hadde over 46 000 borgere passert kisten, og etterlatt et omfattende lyshav, kranser og håndskrevne hilsener.

Hovedstaden forbereder seg på historisk folkestrøm

Oslo forventes å bli møtt av usedvanlig store folkemengder på begravelsesdagen, med anslag på titusener av tilskuere langs prosesjonsruten. Sentrumsområdet stenges for all motortrafikk, og myndighetene har innført forbud mot elscootere, sykler og paraplyer som ledd i en omfattende sikkerhetsoperasjon. Politiet har oppfordret publikum til å unngå gjenstander med skarpe kanter, samt å kle seg for utendørs opphold over lengre tid. Offentlige storskjermer er satt opp flere steder i byen – blant annet på sentrale torg og i domkirkens nærhet  for at de som ikke får plass i kirken, skal kunne følge seremonien direkte.

Internasjonal kongelig og politisk deltakelse

Gjestelisten fremstår som en oversikt over Europas regjerende fyrstehus. Blant de bekreftede deltakerne er kong Carl XVI Gustaf og dronning Silvia av Sverige, kong Frederik X og dronning Mary av Danmark, kong Felipe VI og dronning Letizia av Spania, kong Willem-Alexander og dronning Máxima av Nederland, kong Philippe og dronning Mathilde av Belgia, samt kong Abdullah II og dronning Rania av Jordan. Storbritannia er representert ved Wales’ prins William, som møter på vegne av kong Charles III, mens Japan sendes kronprins Akishino og kronprinsesse Kiko. En rekke europeiske presidenter, statsministre og tidligere statsoverhoder deltar også, noe som understreker den avdøde kongens internasjonale stiling og Norges posisjon i det europeiske diplomatiske fellesskap.

En regjeringstid preget av modernisering og menneskelig nærhet

Kong Harald V tiltrådte tronen i 1991, etter sin far Olav V. I løpet av tre tiår gjennomførte han en gradvis modernisering av kongehuset blant annet ved å tillate barnas ekteskap med borgerlige, ved å tale åpent om egne helseutfordringer, og ved å engasjere seg i inkluderings- og miljøpolitiske spørsmål. Hans formelle taler, preget av både alvor og personlig varme, bidro til å befeste monarkiets stilling i en tid med økende samfunnsmessig endring. Hans interesse for seiling og friluftsliv forsterket ytterligere bildet av en monark som sto folk nær, i et land der naturen utgjør en sentral del av den nasjonale identiteten.

Når Norge nå forbereder seg på å gravlegge sin konge, er den kollektive sorgen sammenvevd med takknemlighet  for en regent som aldri søkte kronens privilegier, men som bar den med verdighet, ydmykhet og en ubrytelig hengivenhet til sitt land og dets innbyggere. Onsdagens bisettelse markerer ikke bare slutten på en epoke, men innledningen til en ny, idet kong Haakon VIII overtar ansvaret for å videreføre det fundament som ble lagt gjennom faderens faste og folkelige styre.

Our Pashto-Dari Website

  Donate Here