Afghanske migranter i Italia møter utnyttelse og usikre fremtidsutsikter, viser rapport

Afghanske migranter i Italia møter vedvarende hindringer for stabil sysselsetting, sosial integrering og langsiktig bosetting, til tross for at de har fått tilgang til asylprosedyrer og lovlige oppholdsdokumenter, ifølge en ny rapport fra Afghanistan Analysts Network (AAN). Funnene tegner et komplekst bilde av en befolkning som har vokst raskt det siste tiåret, men som fortsatt er fanget i en syklus av usikkert arbeid, utnyttelse og usikker juridisk status.

Rapporten, som ble publisert 17. oktober av forskeren Fabrizio Foschini, bemerker at Italia fortsatt er et viktig transittpunkt for afghanere som søker beskyttelse eller håper å nå andre europeiske land – særlig Tyskland og Østerrike. Lave lønninger, usikkert arbeid og begrensede muligheter for karriereutvikling har fått mange til å avstå fra å bosette seg permanent i Italia, noe som fører til sekundære forflytninger som kompliserer både italienske integreringsbestrebelser og den bredere europeiske migrasjonsdynamikken.

Rask befolkningsvekst og skiftende migrasjonsruter

Ifølge tall som AAN viser til, nådde den afghanske befolkningen i Italia omtrent 19 000 i 2025, opp fra færre enn 4 000 i 2011 en nesten femdobling på litt over et tiår. Byen Trieste i nordøst har fremstått som et viktig innreisepunkt langs migrasjonsruten på Balkan. Lokale organisasjoner registrerte nesten 30 000 afghanere som oppholdt seg i byen mellom 2021 og 2026, enten på gjennomreise eller mens de søkte asyl. Avviket mellom antall ankomster og den bosatte afghanske befolkningen understreker Italias rolle som transittkorridor snarere enn endelig destinasjon for mange.

Utnyttelse i arbeidsmarkedet og caporalato-systemet

Mange afghanere som blir værende i Italia, finner arbeid i landbruket, reiselivsnæringen, bygg og tjenesteyting. Rapporten beskriver imidlertid utbredte problemer med lav lønn, uformell sysselsetting, lange arbeidsdager og utrygge forhold. Foschini fremhever caporalato et system der uformelle arbeidsformidlere rekrutterer og kontrollerer arbeidere, og noen ganger utsetter dem for utnyttelse. Denne praksisen, som er dypt forankret i deler av den italienske landbruksøkonomien, gjør migrantarbeidere spesielt sårbare, siden de ofte mangler språkkunnskaper, juridisk kunnskap eller sosiale nettverk som trengs for å hevde rettighetene sine.

Migranter som trenger å forsørge slektninger i Afghanistan, kan føle seg presset til å akseptere dårlige arbeidsforhold fremfor å risikere å miste inntekten. Rapporten understreker at det å få lovlig opphold ikke nødvendigvis fører til økonomisk trygghet. Noen afghanske arbeidere har forlatt jobber i Italia etter å ha funnet begrensede utsikter til høyere lønn eller karriereutvikling, og har i stedet flyttet til andre EU-land der de håper å tjene mer eller slutte seg til etablerte familie- og lokalsamfunnsnettverk.

Casestudier: Verftsindustri og tekstilsektoren

Rapporten gir konkrete eksempler på utfordringene afghanske arbeidere møter. Et tilfelle gjelder afghanske arbeidere som søkte arbeid i verftsindustrien rundt Monfalcone, nær Trieste, men som angivelig forlot jobbene etter å ha hatt vanskelig for å avansere fra lavtlønnede stillinger. Verftsindustrien i regionen, dominert av Fincantieri-verftet, har tiltrukket seg migrantarbeidskraft, men tilbyr begrenset oppadgående mobilitet for utenlandske arbeidere.

Rapporten beskriver også vanskelighetene en afghansk skredder møtte da han søkte arbeid i Prato, et tekstilsentrum der mange verksteder drives av kinesiske forretningseiere. Ifølge Foschini fikk skredderen beskjed om at arbeidsgivere betraktet flyktningstatusen hans som en mulig kilde til arbeidsplasskonflikter en form for diskriminering som gjenspeiler bredere bekymringer blant arbeidsgivere for å ansette arbeidere med juridisk sårbarhet. Prato-saken illustrerer hvordan juridisk status, i stedet for å være en beskyttende faktor, noen ganger kan bli en belastning i uformelle arbeidsmarkeder.

Dødelig angrep understreker alvorlige risikoer

Risikoene migrantarbeidere står overfor, ble understreket av et dødelig angrep i Sør-Italia i juni 2026. Fire gårdsarbeidere tre afghanere og én pakistaner døde etter at kjøretøyet de befant seg i, ble påtent i Calabria. Den italienske nyhetsbyrået ANSA rapporterte at to pakistanske menn ble arrestert i forbindelse med hendelsen. En overlevende afghansk arbeider hevdet at de mistenkte hadde tvunget arbeiderne til å jobbe uten lønn, og i stedet gitt dem mat og losji. Saken satte søkelyset på de alvorlige farene knyttet til utnyttende arbeidsordninger og trakk nasjonal oppmerksomhet mot situasjonen for migrantarbeidere i landbruket i Sør-Italia.

Endringer i Italias asylsystem

Rapporten peker også på betydelige endringer i Italias asylsystem. Selv om landet historisk sett har innvilget beskyttelse til en høy andel afghanske søkere, falt andelen positive vedtak til 82 % i 2025, ifølge AAN. Tallet gjelder vedtak om afghanske søknader i Italia, ikke anerkjennelsesraten på tvers av Europa, og gjenspeiler en innstramming av asylvurderingene.

Nye italienske tiltak innført sammen med EUs migrasjons- og asylpakt i juni 2026 har også brakt akselererte grenseprosedyrer, med kortere frister for enkelte saker og klager. AAN sier at noen afghanske søkere i Trieste har blitt påvirket av endringene, noe som reiser bekymring for tilgang til juridisk rådgivning og muligheten til å utfordre negative vedtak. De akselererte prosedyrene, som er ment å effektivisere asylbehandlingen, kan utilsiktet stille søkere som mangler juridisk representasjon eller møter språkbarrierer, dårligere.

Europeisk kontekst: Afghanere fortsatt største søkergruppe

I hele Europa fortsetter afghanere å sende inn betydelige antall asylsøknader. EUs asylbyrå rapporterte at afghanere sendte inn rundt 39 000 søknader i EU+-land i første halvdel av 2026 – det høyeste antallet blant alle nasjonaliteter. Byrået advarer også om at anerkjennelsesratene varierer mellom land og avhenger av nasjonal praksis og individuelle saker, noe som betyr at sjansen for å få beskyttelse kan variere betydelig avhengig av hvilket EU-land som behandler søknaden.

Konklusjon: Beskyttelsesdokumenter er bare første skritt

AAN konkluderer med at Italia sannsynligvis vil forbli både en destinasjon og et transittpunkt for afghanere. For mange er det imidlertid bare første skritt å få beskyttelsesdokumenter: å finne trygt arbeid, unnslippe utnyttelse og bygge et stabilt liv er fortsatt betydelige utfordringer. Rapportens funn tyder på at juridisk status alene ikke er tilstrekkelig for å garantere økonomisk trygghet eller sosial integrering, og at det trengs sterkere arbeidsrettslige beskyttelsestiltak, språkopplæring og integreringsstøtte for å sikre at afghanske migranter kan bygge bærekraftige fremtider i Italia. Uten slike tiltak vil syklusen av usikkert arbeid, sekundærmigrasjon og sårbarhet for utnyttelse trolig vedvare.